Bortsett fra at Tigergutt var en svær, psykotisk hannkatt med alvorlige atferdsproblemer og en noe merkelig legning. Hvis han fikk muligheten så humpet han på både bamser, føtter, sofaputer og skulderen din (hvis du sov), noe som i grunn er merkelig med tanke på at han var kastrert. Da han var tilfredstillt på en eller annen måte angrep han gjerne med voldsom kraft. Gjerne mens man enda sov eller så på TV eller noe, vernebriller burde faktisk vært obligatorisk i nærheten av ham. Heldigvis mistet ingen synet, men arrene etter ham kan enda skimtes på armer, ben og tær rundtom i byen. Spesiellt midlertidige gjester var yndede ofre for Tigergutt utageringer.
Utrolig nok ble vi veldig glad i ham, på tross av den voldsomme personligheten. For når alt kom til alt, så kan ingen påstå at Tigergutt var en kjedelig katt.
Vi var på den tiden et midlertidig kattekrisehjem (for kun én katt) for dyrebeskyttelsen, og faktisk ville noen ha ham på permanent basis etter ca. et år. Lykkelig slutt.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar